Balladen har tatt opp i seg elementer fra historien om Tristan og Isolde og sagnet om Hagbart og Signe.
Bendik rid åt Sørlondo vilde han skoda møy
Han var ikkje laga til atter koma
og difor so laut han døy
Årolilja, kvi søve du so lenge?
Han var ikkje i kongens gard
meire enn månar tvo
Han la seg i med kongens dotter
i so stor elskov
Årolilja, kvi søve du so lenge?
Kongen byggje gullbrautane
både bratte og håge
Den som dei i løyndo trør
han skal livet låte.
Tl svara unge Bendik
han sto ikkje langt ifrå
Eg torer gullbrautene trøda
forutom kongens råd
Um dagen rid Bendik i skogen ut
og veider den ville rå
Um natti søv'e han hjå jomfua
det gjeld'e livet hans på
Eg tykkjer so vent um ditt gule hår
som dei epli dryp på kviste
Sæl er den som deg må få
Gud betre den som skal miste
Eg tykkjer so når eg sit hjå deg
som eg satt i solskinn bjarte
når eg og du me skiljalt åt
då rivnar bå hug og hjarta
Inn kjem kongens liten smådreng
segjer han tiding frå
Bendig trør gullbrautene
forutan kongens råd.
Det var kongen av Sørlondo
han slær sin neve i bord
Bendik skal ikkje live njota
um eg vann all verdens jord
Sangen er et narrativ om kjærlighet. Forteller om en tid da kristendommen (katolisismen) hadde sitt inntog. Siste verset der det vokser blomster opp av grava er vanlig også i engelske ballader, for eksempel sangen Barbara Allen. Bendik er et navn som betyr Benedictus = velsignet på latin. Årolilja kommer av Olrun liljan, som betyr den liljefagre.Lilja er en episk betegnelse på en høybyrdig mø (kvinne) i nordiske folkeviser.
Det finnes mange flere vers.
Versene kan finnes i:
Norsk Visebok, Aventura forlag 1993
Norske folkedanser ved Knut Liestøl og Klara Semb 1961
Norske folkeviser fra middelalderen ved Knut Liestøl og Moltke Moe, 1912
Ballade: http://www.dokpro.uio.no/ballader/tekster_html/d/d432_007_fnote.html
Diktet forteller en historie om et kjærestepar som ender tragisk med at begge dør. Bendik drar i Kongens hær og blir forelsket i Årolilja. Han drar på jakt om dagen og på frierferd om natta. Han synes hun er vakker med sitt gule hår. Han vil gifte seg med henne, men faren til Årolilja vil ikke dette, han vil drepe Bendik. Han får 15 av mennene sine til å gripe Bendik, og de binder ham med tau og rep, men han greier å fri seg. Lilledrengen sier at de skal binde Bendik med det gule håret til Årolilja, for da vil han ikke orke å løsne repene. Moren til Årolilja (dronningen) ber mannen sin (kongen) om å bønnhøre henne og minner han på da de selv giftet seg, at han lovte å aldri si nei til henne. Hun ber om at de ikke skal drepe Bendik. De sier alle mulige bønner for ham med alt livet i verden. Kongen gir seg ikke. Bendik vil at Hauk, en i slekta hans/en venn skal hogge hodet av han. Årolilja setter lys på alterbordet og gråter, kjemmer håret til Bendik og setter på han en silkelue, og Hauk hogger hodet av han. Da ”sprekker” Årolilja foran kirken. Hun dør altså av sorg. Dronninga forbanner kongen og vil ikke ha noe mer med han å gjøre. Kongen angrer seg. Etter at Bendik og Årolilja er gravlagt på hver sin side av kirken, vokser det to fagre blomster på graven deres som tvinner seg sammen.
Tilbake til norske folketoner og ballader
Lokk, huving og ljaling
Middelalderballader
Alfabetisk liste folketoner og ballader
Bendik og Årolilja
Balladen har tatt opp i seg elementer fra historien om Tristan og Isolde og sagnet om Hagbart og Signe.
Han var ikkje laga til atter koma
og difor so laut han døy
Årolilja, kvi søve du so lenge?
Han var ikkje i kongens gard
meire enn månar tvo
Han la seg i med kongens dotter
i so stor elskov
Årolilja, kvi søve du so lenge?
Kongen byggje gullbrautane
både bratte og håge
Den som dei i løyndo trør
han skal livet låte.
Tl svara unge Bendik
han sto ikkje langt ifrå
Eg torer gullbrautene trøda
forutom kongens råd
Um dagen rid Bendik i skogen ut
og veider den ville rå
Um natti søv'e han hjå jomfua
det gjeld'e livet hans på
Eg tykkjer so vent um ditt gule hår
som dei epli dryp på kviste
Sæl er den som deg må få
Gud betre den som skal miste
Eg tykkjer so når eg sit hjå deg
som eg satt i solskinn bjarte
når eg og du me skiljalt åt
då rivnar bå hug og hjarta
Inn kjem kongens liten smådreng
segjer han tiding frå
Bendig trør gullbrautene
forutan kongens råd.
Det var kongen av Sørlondo
han slær sin neve i bord
Bendik skal ikkje live njota
um eg vann all verdens jord
Sangen er et narrativ om kjærlighet. Forteller om en tid da kristendommen (katolisismen) hadde sitt inntog. Siste verset der det vokser blomster opp av grava er vanlig også i engelske ballader, for eksempel sangen Barbara Allen. Bendik er et navn som betyr Benedictus = velsignet på latin. Årolilja kommer av Olrun liljan, som betyr den liljefagre.Lilja er en episk betegnelse på en høybyrdig mø (kvinne) i nordiske folkeviser.
Det finnes mange flere vers.
Versene kan finnes i:
Norsk Visebok, Aventura forlag 1993
Norske folkedanser ved Knut Liestøl og Klara Semb 1961
Norske folkeviser fra middelalderen ved Knut Liestøl og Moltke Moe, 1912
Ballade:
http://www.dokpro.uio.no/ballader/tekster_html/d/d432_007_fnote.html
Varianter
http://www.visearkivet.no/pdf_filer/norske_ballader/2_10_Bendik_og_Aarolilja.pdf
Handlingsreferat